Sjunga
"Med stor ödmjukhet närmar sig Vaage tabubelagda tankar och känslor. Som att vara besviken på det barn man fått. Och att tänka att det kanske vore bäst om hon fick dö. Men han skildrar också den förbehållslösa ömheten och glädjen."
"Lars Amund Vaage har med Syngja skrevet en av sine såreste og vakreste romaner ... Tilnærming og tilpasning, nærhet og avstand, verdighet og respekt er nøkkelord som peker inn mot en kjerne i denne lavmælte, vakre romanen om vanskelige og ømfintlige forhold. Men det handler også om språkets muligheter til å forstå og gripe verden."
Hamar Arbeiderblad
"Kresen, utfordrende og dirrende litterær dybdeboring i en forfatters forsøk på å skrive om sin autistiske datter ... Den kaster et slags nytt lys over deler av det foregående forfatterskapet. Av mange ord som kan brukes om Syngja er ikke 'smått' et av dem ... Ved å gjøre romanen til datteren til en roman om forfatteren, hans litteratursyn og kamp med ordene, får den vanskelige fortellingen i siste del et litterært løft av typen som kun oppstår i god skrivekunst ... en litterær prestasjon på høyt nivå ... en av høstens mest og best ladede norske bøker."
Adresseavisen
"En lysende roman full av ømhet, tragedie og skjebnesvangre scener ... Kanskje er det nettopp det nakne temperamentet som gjør Syngja til noe nytt i hans forfatterskap ... Tilbake står en forfatter som sikter rett mot flammene og samtidig fremkaller en tilsvarende åpenhet hos leseren. Takknemlighet er den sterkeste følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest Syngja. Det er et kjent fenomen at bokåret ofte bringer det endelige gjennombruddet for en kvalitetsforfatter som i årevis har arbeidet ganske i det stille. I fjor var det Merethe Lindstrøm som plutselig fikk sterk respons fra både prisjuryer og publikum. Jeg håper det blir Lars Amund Vaage i år."
"En hyllest til menneskets vesen, og til dets utilstrekkelighet og svakhet. Klokt, sårt og sjeldent godt skrevet."
Klassekampen
"Vaage har skrive om mange meir eller mindre 'galne' menneske, men aldri har han gjort det betre enn om si eiga dotter. Det er skrivekunst på aller øverste hylle."
Fædrelandsvennen
"Hjerteskjærende vakker, sårbar og vis roman om å være foreldre til et autistisk barn ... Vaage har i flere bøker tematisert livserfaringer knyttet til normalitet og galskap, institusjonalisering og menneskeverd, men neppe mer personlig enn i denne romanen ... Romanen hopper i tid og sted, den kjemper med sitt eget stoff, men holdes likevel tett sammen av en manende, søkende, melodisk prosapoetisk stil. Vaages beste bok? Vanskelig å si. Men uten tvil den mest nakne. Skrevet uten sikkerhetsnett. Kanskje blir det også boken som bringer ham ut til et enda større publikum."
VG
"Vaage reflekterer rundt sammenhengen mellom orda og verden, diskuterer og problematiserer rollen til den skrivende - tankene hans om skriving bør bli pensum på landets forfatterskoler. Vaage går tett innpå, nært - det er såre, tabubelagte temaer han pirker i. Likevel innehar boka en helt egen verdighet, takket være det fintfølende poetiske språket. Dette er ikke bare en vakker og skjør roman, det er stor poesi, og Vaage er ordkunstner. En lyrisk klang omslutter sidene ... Syngja er også en påminnelse om hvorfor vi trenger skjønnlitteraturen. Vi kan google oss fram til diagnoser, lese rapporter og fagbøker, men bare forfatteren kan åpne opp språket og lete seg fram til de orda vi ikke finner."